Karmelittklosteret ligger i en skogkledd vesthelling på Tromsøya, med utsikt mot Sandnessundet og fjellene på Kvaløya.
Karmelitterordenens sterkt innadvendte karakter forutsetter avsondrethet og ro. Dette kommer klart fram i organiseringen av de ulike funksjoner i klosteret og i anleggets form og materialbruk.
Klosteret er oppført i to etasjer. Etasjeskillene og gesimsen under buete takkonstruksjoner er markert i kraftig, grå betong i kontrast til veggflatene som er i tegl i avstemte terrakottafarger.
Anlegget er organisert i to fløyer som rommer til sammen 24 klosterceller, arbeids- og oppholdsrom. Alle rom åpner seg mot vest, mot utsikt og park- og hageanlegget i klosteret. Ytterst i hver fløy ligger bibliotek, spiserom og rom for opphold. Rommene er skjermet for innsyn fra omgivelsene.
Fløyene ligger symmetrisk om en akse som løper gjennom alteret og kirkerommet som avslutter anlegget mot øst. På tvers av lengdeaksen, mot nord, ligger klosterets sakrale kor skilt fra kirkerommet (og omverden) med et gitter.
Mot sør ligger mottakelsesrom for prester og andre gjester. Kirkerommet har en pæreformet plan med et slakt amfi som skråner ned mot alterpartiet. Rommet har indirekte lysinnfall gjennom glassflater i taket og fra sidelys i karnapper som framtidig kan utsmykkes med farget glass.
Naturen, utsikten og lyset fra mørketid til midnattssol er viktige elementer i den arkitektoniske komposisjon. Interiørene i celler, fellesrom og korridorer har kvite vegger og takflater. Golvmaterialene er av tre, naturstein og keramiske fliser. Lyset i interiøret skifter med årstiden og døgnets rytme, til forskjell for betongen og teglsteinen i eksteriøret som signaliserer ro og bestandighet.
I 2020 skiftet vi ut en del viduer og dører på bygget.